Spøkelsesfiske er et stort problem for livet og miljøet i havet og for fiskerinæringen. Bouvet har bidratt til at flere tapte redskap enn noensinne nå blir funnet og fjernet fra sjøen.
Når fiskere setter garn, line eller teiner i sjøen brukes anker og flyteelementer for å plassere det på riktig sted på bunnen. Slike passive fiskeredskaper må stå i sjøen, fra noen timer til flere døgn, før fiskerne kan hale det og få fangsten om bord. Mens fiskerne venter, drar de kanskje til lands eller videre for å sette eller hale flere fiskeredskaper.
Men av og til skjer det uhell. Fiskeren finner ikke garnet når det skal tas opp. Hva kan ha skjedd? Garnet kan ha blitt tatt av strømmen, sklidd utfor en kant på havbunnen, tauet kan være slitt eller andre båter kan ha kjørt over og dratt det med seg. Garnet ligger nå i sjøen, men det er ikke mulig å ta det opp. Det har blitt et tapt redskap.
Et tapt redskap er et økonomisk tap for fiskeren og et miljøproblem. Det inneholder plast som brytes sakte ned, og når det blir til mikroplast kan fisk og dyr i havet forveksle det med mat. Dyr og fugler kan sette seg fast i deler av fiskeredskap som flyter i land.
Tapte fiskeredskap, som garn, fortsetter å fiske i lang tid, og det er dette som kalles spøkelsefiske.
*Alle foto: Fiskeridriektoratet
Forebygging og opprydding gjennom blant annet FiskInfo
BarentsWatch er en del av Kystverket og har som formål å tilgjengeliggjøre offentlige data om norske kyst- og havområder gjennom brukervennlige tjenester. Gjennom nettstedet barentswatch.no deles informasjon og tjenester med publikum, næringsliv og offentlig forvaltning. Brukerne får enkel tilgang til sammenstilte, relevante, oppdaterte og pålitelige data. Tjenesten bidrar til at norske hav- og kystområder brukes og forvaltes på en effektiv, bærekraftig og godt koordinert måte.
Et tverrfaglige team fra Bouvet har jobbet for BarentsWatch siden 2013. Teamet dekker hele kompetansespekteret fra teamledelse, arkitektur, rådgivning og konseptutvikling til design, utvikling, drift og forvaltning. FiskInfo er en av tjenestene teamet har ansvar for.
Se hvordan Fiskinfo fungerer her
Brukskollisjon skjer når fiskeredskap setter seg fast i andres redskap. Dette kan igjen resultere i tap av redskap. Da BarentsWatch utviklet FiskInfo var et av målene å unngå slike brukskollisjoner. De fleste yrkesfiskere bruker FiskInfo. Erfaring så langt viser at andel tapte redskap som følge av brukskollisjoner, er betydelig redusert. I FiskInfo ser fiskerne kart over fiskeredskap i sjøen slik at de kan unngå å sette redskapet sitt over andres. I samme løsning kan de også rapportere inn og ut sine egne redskap
Kart: Barentswatch
Fiskeridirektoratet har vært sterkt involvert i utviklingen av denne løsningen, sammen med BarentsWatch og Kystvakten. Fiskeridirektoratet drar årlig på tokt for å ta opp tapte fiskeredskap. Dette har de gjort i over 40 år. Etter at BarentsWatch lanserte digital innmelding av tapte redskap har flere tapte redskap blitt innmeldt, det har blitt enklere og både planlegge toktene og administrere gjennomføringen av toktet. Løsningen er en av flere bidragsytere til at det tas opp flere tapte redskap enn noen gang.
I 2024 satte Fiskeridirektoratets opprenskingstokt rekord. Hele 1637 garn (ca. 45 km) ble tatt opp og fjernet fra sjøen. I tillegg ble det tatt opp kilometervis med liner, tauverk, trålvaier, diverse andre redskaper og redskapskomponenter.
Et opprenskingstokt som dette bidrar til indirekte verdiskaping gjennom redusert spøkelsesfiske av betydelige mengder av fisk og skalldyr. I tillegg bidrar også toktet til økt sirkulær økonomi gjennom gjenbruk av fiskeredskaper som er tatt opp og levert tilbake til eier. I år det det tilbakelevert redskaper til verdi av over en million kroner.
Gjermund Langedal, Fiskeridirektoratet.Smidig utvikling og tett samarbeid
– FiskInfo har etter hvert blitt et sentralt verktøy for fiskerne. Utviklingen har vært smidig og brukerfokusert der fiskerne har vært primærbrukergruppe. Innspill fra andre brukergrupper som forvaltningen har resultert i annen funksjonalitet, som f.eks. støtte til opprensking av tapte bruk, sier Eivind Rinde, produkteier for FiskInfo i BarentsWatch
FiskInfo utvikles og vedlikeholdes av et tverrfaglig team fra Bouvet i Trondheim og Tromsø. Teamet jobber smidig og er tett på produkteierne i BarentsWatch. Kystvakten og Fiskeridirektoratet er også med i samarbeidet, samtidig som de er aktive brukere av løsningen.
– Fiskeridirektoratet opplever at det er godt samarbeid mellom produkteier, utvikler og oss som brukere i et forvaltningsperspektiv. Vi setter spesielt pris på at det er «kort vei» i dialogen med utvikler med hensyn på justeringer og forbedringer. Vi ser frem til videre samarbeid og utvikling av FiskInfo, hvor målet er å lage en tjeneste hvor de aller fleste føler det er enkelt å melde tap av redskap, samt å melde dette ut igjen dersom det blir gjenfunnet, sier Kristian Landmark Skaar i Fiskeridirektoratet
Fullstendig overgang til digital innmelding av tapte redskap er fortsatt ikke helt på plass. Ikke alle fiskere har tatt i bruk løsningen enda. BarentsWatch har en smidig og brukerfokusert tilnærming - og jobber stadig med forbedring av tjenestene sine.
Kontakt oss
