Kunstig intelligens, følelser og indre bestemødre i Wien

Vi landet i Wien tidlig på morgenen, forventningsfulle og klare for å delta på UXcon Vienna 2024. Dette er vår første store internasjonale UX-konferanse, og stemningen var til å ta og føle på da vi nærmet oss Expedithalle, lokalet for konferansen. Allerede ved inngangen kunne vi kjenne energien fra hundrevis av andre deltakere – et fargerikt fellesskap av designere, forskere og teknologieksperter fra hele verden.

Etter registreringen startet programmet med en varm velkomst og en imponerende åpningssesjon. Vi ble raskt oppslukt i et hav av inspirasjon. Det var umulig å ikke la seg fascinere av de første foredragsholderne – fra eksperter på designetikk til visjonære som drøftet kunstig intelligens’ innflytelse på brukeropplevelse. Vi deltok i både korte, 30-minutters foredrag og lengre, mer interaktive sesjoner som virkelig fikk oss til å reflektere over hvordan vi kan forbedre våre egne prosjekter hjemme.

Den kunstige intelligensen kommer!

De to foregående avsnittene kunne vi i og for seg ha skrevet selv. Det er kanskje litt vel overstrømmende, men stemmer allikevel ganske bra med opplevelsene våre. Men det er Chat-gtp som står for teksten, basert på det korte promptet «skriv et reisebrev fra to designere som har vært på uxcon Vienna». Chat-gtp fortsetter teksten med å beskrive den velsmakende vegetarmaten vi fikk servert (korrekt!) og beskriver i detalj en workshop om inkludering vi skulle ha vært på (ikke korrekt!), og det hele er egentlig både imponerende og litt skummelt.

Kunstig intelligens var ikke uventet én av de store temaene på årets konferanse. Hva kan vi bruke det til? Hvor er fallgruvene? Er det etisk? Kommer vi til å miste jobbene våre? De fleste virket imidlertid til å se flere muligheter enn bekymringer, og det var flere interessante vinklinger – blant annet om vår emosjonelle tilknytning til chatbot’er og robotstøvsugere.

Det var allikevel litt uro å spore ute blant UX’erne i Europa. Mange snakket om færre oppdrag, oppsigelser og et dårligere marked enn vi kanskje har her hjemme for tiden. Det var heldigvis også optimisme, ikke minst i forbindelse med digital modning blant kunder og bedrifter, og en større forståelse for designmetodikk og verdien av god UX.  

En annen ting vi bet oss merke i var hvor differensiert UX-rollen var mange plasser. Som konsulent i Bouvet er vi ofte eneste designer på teamet, og fungerer dermed som en klassisk design-potet. Vi er gjerne involvert i alle designfasene i et prosjekt. Mange av de vi møtte på konferansen var derimot mye mer spesialisert. Noen drev kun med UX-research, noen kun med prototyping og noen kun med UX-tekstproduksjon.

Skap en indre bestemor

Design og følelser er også to ting som henger tett sammen. Vi var blant annet på en workshop om hvordan man kunne jobbe for å snu brukerens skepsis over til glede og etter hvert tilfredshet. En bruker husker også en dårlig opplevelse veldig mye lengre enn en god opplevelse, så det er viktigere å unngå irritasjon, enn å skape jubel.

Til slutt lærte vi om viktigheten av å ha en indre bestemor som heiet på deg, også de gangene du selv syntes at ting ikke hadde gått så bra. Si tre positive ting med det du nettopp leverte til deg selv, før du kommer dragende med selvkritikken!

Konferansen i seg selv var veldig godt gjennomført, kanskje ikke så uventet fra et tysktalende land. Man kunne velge mellom over 50 foredrag og workshop som dekket en bred vifte av temaer. Vi var åtte UX’ere fra Bouvet på tur, to fra Tromsø, fire fra Oslo og to fra Stavanger. Å bli kjent med kollegaer fra andre regioner var nesten det beste med hele konferansen!

Wien som by leverte også til de grader. Etter en uke med styrtregn og flom, kom sola frem omtrent samtidig med at vi steg av flyet fra nord. 23 deilige grader og mulighet til å spise middag utendørs uten jakke engang er eksotisk for nordlendinger i september. Alt virket veldig rent og pent og veldig elegant overalt vi gikk rundt, og veldig trygt for en europeisk storby.

Lokale spesialiteter

Selv om vi benyttet anledningen til å spise både indisk og koreansk, fikk vi sikret oss litt klassisk østerrisk husmannskost siste kvelden med schnitzel til middag og sachertorte til dessert. Det var stort fokus på god vegetarmat, både på konferansen og på hotellet vårt (men resepsjonisten hvisket at de hadde skinke på bakrommet om nøden skulle bli for stor!). Billetter til den spanske rideskole var utsolgt, så det får vente til neste gang. Til gjengjeld fant vi en pub med fotoautomat der vi fikk foreviget Bouvet-forbrødringen én gang for alle. Våre kollegaer hjemme på Tromsø-kontoret satte også pris på Mozartkulene vi hadde med oss hjem.

Alt i alt var dette en kjempefin og interessant konferanse å dra på. Vi lærte mye nytt og spennende, og det var veldig interessant å se hva som rørte seg der ute i den store UX-verdenen. Og vi er enda ikke helt ferdige, for konferansen tilgjengeliggjør opptak av de foredragene vi gikk glipp av, så vi har mer interessant læring i vente. Under har vi skrevet litt om de innleggene vi syntes var mest spennende.