Hva er egentlig design thinking?

Design thinking er en metodikk for innovasjon og problemløsning der du tilnærmer deg problemet gjennom å sette brukeren i sentrum.

Det handler om å stille seg i brukerens sko og kjenne på hvordan situasjonen hans/hennes er og hvilke utfordringer han/hun har.

Metodikken går ut på å stille mange spørsmål, ha empati, arbeide praktisk og tverrfaglig, samt prototype og teste i iterasjoner.

Design thinking ligger i krysningsfeltet mellom design, forretning og teknologi.

Metoden har sin opprinnelse fra Standford d.school på 60-tallet, og er et resultat av forskning på kreativ problemløsning i ingeniørfaget. John E. Arnold og L. Bruce Archer regnes som grunnleggere.

Kreative metoder som tradisjonelt har tilhørt produktdesign, tas i bruk også når det utformes tjenester, organisasjonelle endringer eller nye forretningsmodeller. I design thinking benyttes metoder fra ulike disipliner, for eksempel sosialantropologi, sosiologi, filosofi og ingeniørfag.

Hva skiller design thinking fra andre metoder? 

Noe av det som skiller design thinking fra andre metoder for problemløsning, er at du bruker mer tid på å utforske problemet. Design thinking, med sitt menneskeorienterte utviklingsløp, egner seg ifølge Wikipedia til utfordringer som kalles wicked problems; problem kjennetegnet av ufullstendige, motstridende krav som stadig endrer seg. (en.wikipedia.org) Motsatt kan veldefinerte problem, der du har god oversikt over årsakssammenhengene, med fordel løses med vekt på teknisk kunnskap. Vi snakker da om funksjonsorienterte utviklingsløp, der fokuset er å lage et produkt som har en funksjon som løser et problem vi kjenner godt.

Der andre utviklingsløp satser på spisskompetanse innen faget problemet angår, hevder design thinking med sin tverrfaglighet at det er nyttig å utforske problemet fra ulike vinkler. Derfor består et design thinking-team helst av folk med forskjellig fagfelt og bakgrunn.

Design thinking-prosessen er også mer praktisk rettet enn mange andre utviklingsmetodikker. Du beveger deg bort fra kontorpulten og ut der brukerne er. Troen på at enkle prototyper og testing av disse gir gode svar underveis i prosessen er også karakteristisk for prosessen.

Innovasjon og problemløsning gjennom fem faser 

Design thinking-prosessen har fem faser: Empati, definere, utvikle idéer, prototype og teste. Du går gjerne frem og tilbake mellom de ulike fasene flere ganger, og skifter mellom å åpne opp for nye ideer og smalne inn gjennom analyse og test.

De 5 fasene

1. Empati

I empatifasen utforsker du problemet gjennom å forsøke å identifisere deg med brukeren ved bruk av empati. Du utsetter å tenke på problemløsningen, men fokuserer heller på en fremtidig bedre situasjon der problemet er løst.

Empati er viktig fordi du som brukersentrert designer trenger å forstå menneskene du designer for.

Det er viktig å delta og observere, fordi det folk sier de gjør er ikke alltid det samme som det de faktisk gjør. Tanken er at innsikten du tilegner deg skal hjelpe deg å finne innovative løsninger.

I empati-fasen er dybdeintervju et viktig redskap. Men også det å delta der brukeren er og gjøre det samme som han/hun gjør er sentralt, om det så er å reise kollektivt, kjøpe flybillett, gå i rusterapi eller bruke rullestol. Det kan også være nyttig å bruke filmopptak, enten ved at brukerene filmer seg selv eller at du filmer folk i ulike situasjoner som er relevant for din utfordring. Et eksempel på slik metodebruk er å filme folk som sykler i en by, dersom oppgaven er å gjøre det tryggere å bevege seg rundt.  

2. Definere

I defineringsfasen er det om å gjøre å dra ut det viktigste du har funnet ut i kartleggingen til en unik innsikt. Målet er å komme fram til et klarere bilde av problemet, som du ikke hadde da arbeidet startet. Innsikten formuleres i en POV (point of view), som er et veiledende utsagn om hva en bruker trenger. Dette bruker du som utgangspunkt for det videre arbeidet. En POV skal fokusere på en bestemt brukergruppe samt uttrykke brukerbehovet og den overraskende innsikten du har funnet i empatifasen.

Innsikten formuleres i en POV i denne formen: Bruker trenger …(verb) fordi … (overraskende innsikt). Et eksempel på en POV er: Eline (36) trenger en diskret måte å ta tak i sin økende rusbruk, fordi skammen over å ikke ha selvkontroll, og redselen for konsekvensene, er så stor at hun ikke søker hjelp. Eksempelet er hentet fra et prosjekt der utfordringen var å finne ut hvordan vi kan få rusavhengige fortere inn i behandling. Den overraskende innsikten var den store skammen og redselen for konsekvensene den rusavhengige bar med seg, og hvordan denne var et hinder til å søke hjelp.

Defineringsfasen er kritisk fordi den eksplisitt uttrykker utfordringen vi prøver å løse. Det vanskelige og motsetningsfylte problemet er ikke så uklart lenger, og vi kan gå videre.

Et viktig verktøy i defineringsfasen er et affinitetsdiagram med post its. Det er nyttig å få opp all informasjon vi har fått i møtet med brukerene, og at vi prøver å se sammenhenger og linjer på tvers. Et annet verktøy som kan benyttes er empathy maps. Du kan også lage personas og tegne opp brukerreisen.

3. Utvikle idéer

Når du har en POV, går du over i idéfasen. Her er det om å gjøre å komme opp med flest mulig ideer til konsepter som kan løse brukernes problemer. Målet er å utforske en vid horisont av mulige løsninger, både i antall og i retninger.

Fasen består av både myldring og evaluering av idéer. Ved å satse på praktisk metodikk i idéfasen er håpet å komme forbi de “selvsagte” løsningene. På denne måten kan innovasjonspotensialet i løsningen økes. Du utforsker rett og slett uventede løsningsrom.

Dette er ikke alltid like enkelt, og det finnes heldigvis metoder som kan få ideene til å løsne. En slik metode er Crazy 8, der du bretter et ark i 8 ruter, og i løpet av 8 minutter skal alle rutene være fylt av konsepttegninger. Det er også nyttig å fasilitere en brainstorming-workshop. 

4. Prototype

Å prototype vil si å bygge miniatyrmodeller av løsningen. Idéene skal ut av hodet og ut i den fysiske verden for å bli vurdert. Tidlig skal prototypene være så enkle og billige som mulig ­– det skal ikke koste noe å forkaste dem.

Prototyping av ideene er viktig fordi vi raskt får kunnskap om hva som ikke funker og funker. Det er en metode for å teste funksjonalitet.

Men like viktig er tanken om at når du bygger med hendene, så skal du komme på nye muligheter som du ikke så før. Dette er også en praktisk måte å komme opp med nye ideer og visualiseringer på.

Prototypen skal også kunne gjøre det klarere for andre i teamet hva idéen din går ut på, og være et verktøy for videre diskusjon og utvikling i prosjektet. Prototypen kan være alt som har en fysisk form. For eksempel en tegning, et rollespill, en legomodell, en trekloss, eller lignende.

5. Teste

Prototypene skal evalueres av brukerene. Dette skjer i testfasen. Gjennomføringen går ut på å bringe prototype og bruker sammen, og la brukeren utforske løsningen og uttale seg om hvordan han/hun opplever den.

Testingen skal gi oss tilbakemeldinger på idéen som vi kan bruke for å forbedre prototypen. Vi lærer også mer om brukerne. Dersom prototypen ikke ser ut til å treffe brukeren, kan utfallet av testingen være en ny reframing av problemet og en ny POV. Ofte må du gjennom flere prototyper og tester før du føler at ideen er validert til å implementeres.

Løsningen tas ofte i bruk i et avgrenset område i starten, for eksempel gjennom en geografisk avgrensning. Fremdeles har du tett kontakt med brukerene, og erfaring med bruk av løsningen benyttes til forbedring. Gradvis rulles iterasjonene ut til en større brukergruppe. 

Anvendelse 

Design thinking er en mye brukt metodikk for produktutvikling, systemutvikling og prosessendringer. Sluttresultatet kan være et nytt eller forbedret produkt eller prosess. Det kan også være en ny eller forbedret forretningsmodell, tjeneste eller en organisasjonsendring.

Vi snakker om tjenestedesign når designprosessen ender i en ny eller forbedret tjeneste. Simon Clatworthy definerer tjenestedesign som “Designed offerings to provide experiences that happen over time and across different touch points”. Og videre argumenterer han for at tjenestedesign kan ses på som “service-specific application of design thinking”.

Vi snakker om endringsledelse (change management) når output av en prosess er en organisatorisk endring. “Change management is a collective term for all approaches to prepare, support and help individuals, teams, and organizations in making organizational change.” (Wikipedia) Design thinking kan være egnet som metodikk for organisatoriske endringer fordi den tar utgangspunkt i menneskelige behov. Det kan være avgjørende for en vellykket endring at de ansatte er involvert før løsningen er bestemt.

Som dere forstår kan design thinking være en svært viktig bidragsyter for å både løse poblemer, men også forbedre prosesser og tjenester, eller lage helt nye. Mulighetene er store når du beveger deg ut til målgruppen og tar målgruppen i så stor grad på alvor som du gjør ved bruk av denne metodikken. Vi har gang på gang opplevd at dette skaper magi, og håper at vi også fremover kan fortsette å skape magi sammen med nysgjerrige kunder som ønsker sin målgruppes beste.

Er du nysgjerrig på hvordan design thinking-metodikken kunne hjulpet din virksomhet? Vi tar gjerne en uforpliktende prat om hvordan vi kan bistå!