Det grønne paradigmeskiftet

Innlegg av Ingunn Dahle skrevet til magasinet Prosjektledelse som kommer på trykk i september. Ingunn har bidratt til utviklingen av tjenestekonseptet Digitalisering og Bærekraft i Bouvet, og har holdt en rekke foredrag, kurs og workshops internt og eksternt om Flourishing Business Canvas og om bærekraft.

Perspektiv i endring
Det som for bare noen få tiår siden var et bilde av det lille mennesket i en stor verden, har nå skiftet plass. Verden er blitt liten, vi forflytter oss med letthet fra kontinent til kontinent, og vi har blitt mange flere, raskt. I dag har vi en verdensbefolkning på 7,8 mrd. Da jeg vokste opp var vi 4,5 mrd. I 2050 skal det tallet dobles, og bli til svimlende 9 mrd. Allerede nå er jord utarmet, og klimaendringer skader jordsmonn, vann og artsmangfold. Lille Norge er intet unntak. 

Fra 1970-tallets miljøsyn til en integrert verden
På 1970-tallet tenkte vi på næringslivet nesten som en egen verden. Samfunnet var noe utenfor, og miljøet var noe fjernt og irrelevant, øremerket politiske kampsaker. Det har endret seg. Nå ser vi virksomheten som en uatskillelig del av et samfunn og miljø. Vi var aldri en øy. Vi var aldri uavhengige størrelser. Vi var alltid avhengige av samfunnet rundt, og av planeten. Vi må ha et sted å være, og vi må ha rent vann, oksygen, sollys, skygge fra trærne, noe å spise. Men avhengigheten går ikke den andre veien.

Miljøet og planeten vår er strengt tatt ikke avhengig av økonomisk vekst, eller Cloud og Big Data. Men kanskje kan bærekraftig og innovativ bruk av IT hjelpe oss å gjøre mindre skade på planeten.

Vår felles fremtid
Midt i dette endringsbildet, må vi forholde oss til en digital transformasjon. Vi må lære hva det innebærer, og vi må ta inn over oss at vi må gjøre kloke og bærekraftige valg, i en verden som er i hurtig endring. Bærekraft er definert til å være «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.» Definisjonen er fra 1987, og stammer fra arbeidet med «Vår felles fremtid», som vår egen Gro Harlem Brundtland var leder for. 

Utdanning og innovasjon er også bærekraft
Men på 1980-tallet ble ikke dette perspektivet forstått fullt ut, og det var sjelden reflektert i styrerommene. Bærekraft tilhørte aktivister. I dag har vi utvidet forståelsen av bærekraft. Vi har fått 17 bærekraftsmål som trekker inn tematikker som fattigdomsbekjempelse, god utdanning, og innovasjon, i tillegg til mer kjente temaer som (vern av) livet i havet og stoppe klimaendringene.

Når vi ser dette opp mot trippel bunnlinje som krever at vi ikke bare tar hensyn til en (økonomi), men tre dimensjoner (miljø, samfunn, økonomi), kan vi begynne å få fart på en mer avansert og treffsikker måte å jobbe med bærekraft. 

Nye krav fra flere hold
Tankesettet fra Bruntlandkommisjonen har nå for alvor fått fotfeste i befolkningen.  Kunder, leverandører, investorer og velgere stiller nye krav. EUs taksonomi stiller krav til rapportering. Virksomheter som tidligere har kunnet vifte bort tematikken, blir nå presset. Unge mennesker vil ikke lenger jobbe for de som ikke har adressert bærekraft. 

Opprør i styrerommene
Det har også begynt å skje ting i styrerommene. Hos Oljegiganten ExxonMobil ble to klimaaktivister valgt inn i styret 26. mai 2021, til tross for kraftig motstand fra styreformann og administrerende direktør, Darren Woods. Shell ble dømt til å kutte 45% av karbonutslippene sine i kampen mot klimaendringer innen 2030. I Chevron gikk aksjonærene inn for reduserte utslipp i selskapet, og de stiller tilsvarende krav til sine kunder. Det internasjonale energibyrået (IEA) sa i en rapport 18. mai at det bør bli slutt på å lete etter olje og gass.

Innovasjon for å unngå katastrofe
Disse hendelsene som gikk over ti dager i mai 2021, beskrives som et veiskille, og innebærer radikal endring for oljeindustrien. En hel bransje må nå snu seg betraktelig raskere enn antatt og trå til med innovasjon og nytenkning, for å unngå klimakatastrofe. Det handler om nye krevende veivalg for å kutte gamle strukturer, minimere karbonutslipp, tenke nytt, og legge om driften. 

Det vi ser nå er at virksomheter som kommer til å overleve morgendagen, er de som har forstått og inkluderer bærekraft i sine forretningsmodeller. Det betyr at vi må innarbeide alle tre P-ene: people, planet, profit. Og det er ikke nok å kvittere ut en av de 17 bærekraftsmålene til FN, vi må se på helheten. 

Bredere verdiskaping
Hvis vi nå ser litt på begrepene «verdi» og «verdiskaping» - så ser vi at det kan ikke handle kun om det økonomiske aspektet. Vi må redefinere begrepene, og bestemme hva vi ønsker at «verdi» skal bety for oss som samfunn, og som mennesker i tiden som kommer.

Hvordan kan vi løse dette i virksomhetene, i næringslivet, i offentlig tjenesteyting? Vi har allerede begynt å utfordre dette bildet. Vi vet at økonomisk vekst (grå vekst) ikke lenger kan være det eneste svaret. Vi må inkludere miljø og samfunn når vi snakker om vekst og verdiskaping. Enkelt sagt: vi må bevege oss fra grå til grønn vekst. 

Grønnere virksomhetsutvikling med FBC
Flourishing Business Canvas (FBC) er et strategiverktøy for å skape bærekraftige virksomheter. Canvaset har 16 spørsmål, som alle er bygget rundt de tre aksene: miljø, samfunn, økonomi (eller PPP - People, Planet, Profit).

Canvaset er struturert på en slik måte at den hjelper med å etablere den triple bunnlinjen inn i virksomhetsmodellen. Canvasets triple bunnlinje skiller seg fra analysestørrelsene ESG, som står for miljø, sosial og styring. Disse ikke-økonomiske faktorene benyttes i økende grad av investorer for analyseprosessen for å identifisere vesentlige risikoer og vekstmuligheter.

Miljø, samfunn og økonomi
FBC er bygget på tre grunnpilarer: miljø, samfunn, økonomi, og innunder disse tre pilarene bor det også spørsmål om blant annet styring. Virksomheter må som før, finne veier inn i fremtiden som ikke spenner ben på økonomisk levedyktighet. Men her tar vi dette premisset inn som en likestilt størrelse med miljø- og samfunnshensyn. Når vi likestiller økonomiske gevinster med miljø- og samfunnsgevinster skjer det noe med virksomhetens tankesett, og det kan åpne for helt nye muligheter.

Bærekraftig innovasjon med sirkulærøkonomi
La oss ta et eksempel. World Economic Forum postet i år en artikkel og film om en spennende business case. Lenke til artikkelen her. En juletreleverandør hadde sett seg lei på bruk og kast-mentaliteten de bidro til. Deres forretningsmodell var enkel: de dyrket frem gran- og furutrær som ble hugget ned, solgt, satt i stua i et par uker, for så å bli kastet. Nå ville de bli bærekraftige og var villige til å tenke nytt.

Resultatet ble juletrær til leie, i potte, som ble kjørt ut til kundene, og hentet etter ferdig bruk. Trærne ble hentet, stelt med og vannet for å senere kunne bli gjenbrukt flere år i tid. Når treet hadde vokst seg for stort til utleie, ble det permanent plantet, og kunne vokse og bidra til bedre luftkvalitet, sunnere jordsmonn, større artsmangfold, mindre avfall, tømmer, og skygge for dyr og mennesker. 

Organisatoriske endringer med digital støtte
Produktet juletreleverandøren nå leverte lignet på det opprinnelige produktet, men omleggingen fra salg til utleie på rot krevde omlegging av verdikjeden, og av organisasjonen slik den opererte. Selv om canvaset ikke etterspør digitalisering spesifikt, er det lett å se at verdikjeden og prosessene med fordel kan understøttes av gode digitale løsninger, som gjør at virksomheten har kontroll på dataene, trærne, transport, osv. Sannsynligvis vil den nye forretningsmodellen ikke overleve uten slike digitaliseringsløft. Business caset er et godt eksempel på hvordan Flourishing Business Canvas kan benyttes for å snu operasjonen, slik at resultatet er bærekraftig, og inntjening balanseres opp mot gevinster for samfunn og miljø.

FBC for offentlige og private aktører
Juletre-eksempelet er lett å bruke fordi det er lett å forstå. Når det kommer til mer komplekse operasjoner og tjenester, og kanskje spesielt i offentlig sektor, kan man kanskje tenke at en trippel bunnlinje blir for krevende å jobbe mot. Det er krevende, men ikke uoverkommelig. Elefanten kan (og bør) deles opp. Under vil du se hvordan det kan være vel så effektivt å ta for seg et element av gangen. 

Visjonen danner grunnlaget
For eksempel kan man starte med visjonen og verdiforslaget, som danner grunnlaget for canvaset. Med dette på plass, kan man definere målsettingen, som kan brytes ned i tre størrelser: det økonomiske målet, det samfunnsmessige målet, og det miljørelaterte målet.
Målet brytes så ned i gevinster – økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige. På samme måte kan man se på kostnadssiden i lys av en trippel bunnlinje – hva er de økonomiske kostnadene? Hva er kostnadene for miljøet og for samfunnet? Dette kan være innledende øvelser med en styrings- eller ledergruppe, før man introduserer canvaset, som viser hvordan dette er størrelser som henger sammen. 

Unngå grønnvasking – bli en FBC-ekspert
Bærekraft uten en plan og strategi kan fort bli klattvise og adskilte aktiviteter som ikke knyttes til kjernevirksomheten. I verste fall kan det se ut som, og kanskje bli en form for grønnvasking. Når du lærer å bruke FBC, kan du bidra til at bærekraft ikke bare blir en ytre aktivitet man pynter seg med, men som innlemmes i forretningsmodellen. Du kan bidra til at bærekraft faktisk har med lønnsomhet å gjøre. Og du kan bidra til en endring som både bedrifter, samfunnet og planeten vår vil tjene på.