Veiprising, "AI" og autonome helikoptre – siste dag på ITS World Congress

Denne uken skal vi (Sven Lunøe Pihl og Hans Peter Olsen) delta på den internasjonale konferansen ITS World Congress i Singapore! Følg med her, for oppdateringer med spesielt fokus på de områdene vi mener er viktige.

Post 6 – Siste dag på ITS

Da har vi kommet til siste dag på konferansen. Det har vært en kort dag, med foredrag frem til lunsj og «Demoground» etter lunsj.

Veiprising er «in»

Veiprising var temaet på et av foredragene vi besøkte i dag. Hvordan vi betaler for veistrekninger og transportsystemet er jo et mye diskutert emne i Norge. Foredraget tok for seg eksempler fra Kina, USA, Australia og Singapore. Tilnærmingen deres til veiprising er litt annerledes enn i Norge.

I Norge fokuseres det mye på å betale for bruk av bro, en tunnel eller motorvei. Hensikten her er ofte rettet mot å få ned bruken av privatbil for å kunne få et bedre miljø. Foredragsholderne hadde imidlertid en litt annen tilnærming. Gjennomgangstonen var hele tiden å skape en bedre opplevelse for bilistene. Dette gikk på å få informasjon ut til bilistene om hvor og når det var køer, med mål om å oppnå mere flyt i trafikken. For eksempel hadde man i Maryland i USA, redusert kø-tiden mellom to byer på nesten 30 minutter. Dette som følge av bedre oversikt over trafikken og således at folk tilpasset seg mer når de skulle kjøre. En bieffekt var også at de fikk mindre biler på veien, da flere valgte kollektivtrafikk for å slippe å stå i kø. Bilistene betalte for å få bedre informasjon om veiforholdene. Dette gjorde at bilistene følte at de betalte for en vare de kunne bruke selv.

«AI i Mans Loop»

En annen sesjon handlet om bruken av kunstig intelligens «AI» i transportøkosystemet. Her var det flere foredrag.  De første foredragene handlet egentlig om hvordan man fikk «AI» inn i «mans loop» - altså hvordan vi forbedret våre prosesser med automasjon basert på, datanalyse og noen algoritmer. Et foredrag var fra US Dep of Transport. De hadde gått fra liten pilot for støttetrafikkstyring, med løsninger innenfor optimaliserings og prediksjon, til et stort 10 mill+ USD prosjekt. Dette på under et år, fordi de i løpet av kort tid så svært gode effekter på både framkommelighet og sikkerhet. En annen amerikansk innleder fra Nevada fulgte opp US Dep of Transport med å fortelle at deres initiativ hadde resultert i reduksjon på ulykker med hele 73 %. «Løsningen» var egentlig ikke så veldig avansert. Den baserte seg på å ta inn data fra en rekke kilder, for så gjennomføre automatiserte datanalyser og prediksjoner – som anbefalinger til politi og vegmyndighet.  I praksis ga systemet varsel om vanskelige situasjoner før «de oppstod» – og det ble ikke lagt skjul på den mest brukte proaktive aksjonen; «Get a cop out there and the speed will slow down».

 Ved innføringen av den nye løsningen hadde også kommunikasjonen gjennom blitt redusert med 90 % i håndtering av trafikkhendelser. Dette ga US Dep of Transport mer ro, presisjon og effektivitet i arbeidet som skulle utføres.

Etter at amerikanerne hadde innledet overraskende godt, ble fokus flyttet over til Thailand. Thailand ligger på andre plass på listen over land med flest skadde og drept i trafikken. Foredragsholderen fortalte at alle familier i Thailand kjenner noen som enten har blitt skadd eller drept i trafikken. Videre fortalte han om arbeidet de gjorde i Bangkok. De hadde startet med å samle inn data, og hadde bygd noen ganske enkle modeller. Disse gjorde ikke noe annet enn å gi noen prediksjoner. Men effekten var allikevel veldig stor. De hadde raskt redusert omfanget av hvor det måtte settes inn ekstra tiltak med 97 %, for deretter begynne å gi informasjon til politiet om hvem de skulle se etter; hvor, når og hvem.

Autonome biler, helikoptre og busser

På "demoground" besøkte vi autonome biler, helikoptre og busser som gir mye informasjon til brukerne. Flere av løsningene som ble vist på bussene er mulig å innføre i Norge også. Blant annet en oversikt som viser om kollektivtransporten er full – og om det da lønner seg å vente til neste avgang eller hvilken vogn/vognsett en burde sette seg på.

Takk for oss! 

Vi må også takke ITS Norge for å ha lagt opp et meget godt program, samt Jenny Simonsen og Ane Arby for all støtte i forkant og under konferansen på den Nordiske Paviljongen. 

Post 5 – Barentswatch og prat med deltakere på ITS World Congress

Førstemann vi fikk ved kaffebordet var Knut Erik Sturm, teknologirådgiver innen transport vertikalen i Microsoft Norge. For Microsoft er det viktig å delta på konferansen for å komme nærmere anvendelser – og rett å slett være mer relevant i denne bransjen som gjennomgår en rask og omfattende digitalisering. Vi spurte Knut Erik om hva som var hans inntrykk. 
Det første han sa var at ITS begynner å bli mer likt vanlig softwareindustri. Før var denne typen konferansen mer preget av spesielle dingser med egenutviklet software. Videre la han til at mange aktører innenfor ITS-området, har enorme oppgaver knyttet til å etablere effektive plattformer for håndtering av data. Det må bygges en del grunnmurer rundtomkring, og da må man bestemme seg om man vil «kjøre på høyre eller venstre side av veien», ganske raskt. Man kan ikke prototype for lenge på grunnkomponentene. 

Norske miljøer må være mer offensive

Litt senere snakket vi med Ragnhild Wahl, som leder forsknings og utvikling i Jernbanedirektoratet. Hun fortalte at det er viktig for Jernbanedirektoratet å være tilstede på denne typen konferanser for å se hvordan Jernbanedriften utvikler seg i et helhetsperspektiv innenfor rammen av hele transportsystemet.  Men det var også interessant å se hvordan ting begynner å bli «modent». Mange har utviklet gode løsninger for prediktivt vedlikehold, og det er tydelig at dette gir resultater i form av høyere kvalitet og bedre drift. - Og vi ser også nå at Automated Guided Vehicle (AGV) har skutt fart og har blitt en «commodity tjeneste» i løpet av kort tid. Ragnhild var også nøye på å poengtere at norske miljøer – i og utenfor jernbanen bør bli mye flinkere til å markere seg på sånne konferanser. Vi har både mye å komme med og mye å lære.

Vi går fra piloting og testing, til løsninger i produksjon

Etter Ragnhild kom Frode Kjos – Direktør Smart mobility i CGI, Frode har jobbet lenge med ITS og ITS har vært et av satsningsområdene til Accanondo som ble kjøpt av CGI. Frode sa at en utvikling vi nå ser innen denne industrien er at vi går fra piloting og testing, til løsninger i produksjon. Det betyr at teknologien begynner å bli moden for å tas i bruk på andre steder enn bare for forskning og utvikling. Han stiller imidlertid et spørsmål om hvor de store spillerne innen denne industrien er – som for eksempel Google og Über. Det hadde vært interessant å se hvor de mener verden går innen dette fagområdet, da de er på mange måter ledende innen sitt fagfelt. 

Frode ble etterfulgt av Lone Eirin Lervåg, som forsker på anvendelser av teknologi i Sintef. Hun fortalte at hun syntes at konferansene hadde mye mer fokus på anvendelser enn tidligere og alle nå skjønner at autonomi ikke er nok – og langt der i fra. C-ITS og smarte byer er de store konseptene fremover.  

Foredrag om Barentswatch

I dag hadde også Sven Lunøe Phil foredrag om løsningen vi har vært med å utviklet for Barentswatch. Denne løsningen har som målsetning å samle, utvikle og dele informasjon om norske kyst- og havområder. Barentswach.no er en informasjonsportal som gjør informasjon og tjenester lettere tilgjengelig for myndigheter, beslutningstakere og allmenne brukere. Dette skal både forenkle tilgang til og sikre utveksling av offentlig informasjon om viktige områder som klima og miljø, marine ressurser, olje og gass, sjøtransport og havrett samt fiskeri og havbruk. Singapore er omgitt av havområder med høy – og veldig godt kontrollert maritim trafikk, men vannet er ikke rent – og kanskje miljøtjenesten i Barentswach kan inspirere?

Les mer om løsningen til Barentswach her

Post 4 - Tjenestedesign og VR skaper morgendagen tjenester

Vi er nå i et halvgått løp og det må være lov å reflektere litt om det faglige inntrykket. Jevnt over holder de internasjonale kongressene høy standard. En av konferansene som er i toppklassen er Gartner konferansen «IT Symposium/Xpo». Så når du har deltatt på en rekke av disse konferansene, er det lett å bli litt kresen.

Kvalitetssikringen av foredragene på ITS World er dessverre ikke alltid like gode som på andre konferanser – og det byr på noen overraskelser. Vi har opplevd foredragsholdere som ikke dukker opp til sin sesjon, foredragsholdere som nesten ikke kan engelsk og som leser opp et manus samt foredragsholdere som utleder en avansert matematisk formel for togpassasjer, men uten å ha testet den ut, og foredragsholdere som holder foredrag om ting som de ikke fikk til, uten en gang å reflektere om hvorfor de ikke lyktes.

 Men det er heldigvis mange gode også.  I dag har vi hørt på Gunnar D. Jensen fra Sintef, som briljerte med et foredrag om ulykker med selvkjørende biler, basert på datainnsamling fra hele verden – inkludert robotene på St. Olavs hospital. 

Urbanisering setter fart i smarte byer med helt nye kollektive mobilitetssystemer

Urbanisering er en av største utfordringene i vår tid. Fra 2018 til 2050 er det forventet at andelen som bor i byer øker fra 55 % til 68 %. Asiatiske byer er i ferd med å drukne i sin egen urbanisering og mobilitet. Disse utfordringene er bakteppe for mange foredrag og ekskursjoner her på konferansen. En av veiene ut av uføret er realisering av såkalte «Smart Cities», eller «Responsive Cities», som det nå ofte kalles. Hensikten med det nye navnet er ikke uviktig. Poenget er at «Smart» ikke er noe mål i seg selv.  Målet er at byene gjennom helt nye teknologiske konsepter skal gi gode bo- og leveforhold, innenfor rammene av en gjennomgripende bærekraft. Dette medfører store forandringer i kollektivtransporten fram mot 2030 årene. 

Budskapet fra Forskerne ved Campus For Research Excellence and Technology (CREATE) innenfor "modern cityplanning" og "future mobility" er helt tydelig. Vi får utslippsfrie autonome busser som kan benytte dagens infrastruktur. Bussene vil antakeligvis ha mellom 16 og 30 sitteplasser, de kan kjøre alene eller i tog (plattooner) på opptil ti i rekken. I en stor by som Singapore vil det nye kollektivsystemet baseres på et nettverk med tre nivåer. Kjernen i nettverket er noen hovedlinjer med stor kapasitet og høy regularitet. Hovedlinjene betjenes av «feedere» som i en del sammenhenger tar folk helt fram til døren, mens de i andre etterlater dem til superfleksible «mikro ruter» for den siste strekningen fram til døren.  Tilbudet til de reisende i alle de tre nivåene blir kontinuerlig tilpasset om behovet til de reisende. 

Tjenestedesign og VR skaper morgendagen tjenester

Det nye mobilitetssystemet vil medføre en rekke endringer for de reisende, og det er mange viktige detaljer knyttet til brukeropplevelse som må løses. I dag er kollektivtrafikk bygd opp på en måte som skal gi forutsigbarhet – og et planleggingsgrunnlag for de reisende. I framtiden vil det bli behovsdrevet i stor skala, og det vil gi en helt annen brukeropplevelse enn i dag.

Dette reiser mange spørsmål:

• Hvordan vil det være for de reisende å forholde seg til holdeplasser og knutepunkt der bussene er autonome, og der avgangene og strekningene som skal kjøres er super fleksible?
• Hva betyr veksten for micromobilitetstjenester, som sykler og sparkesykler?
• Hvordan kan man sikre at eldre eller personer med spesielle behov finner fram og faktisk får tilgang til mobilitet i bilfrie bymiljøer?

Alle disse utfordringene modelleres opp i samarbeid mellom tjenestedesignere og VR-utviklere. Dette er nok et godt eksempel på at de nye – og de store oppgavene løses i tverrfaglige team.

 

Post 3  - Prediktivt vedlikehold og endringsledelse fjernet forsinkelsene i kollektivtrafikken

Dagen i dag er brukt på besøk ute hos transportselskaper for å se hvordan de driver sin virksomhet og lykkes med dette. Dagens tema er derfor prediktivt vedlikehold hos North East Line (NEL) MRT – et av selskapene i SBS Transit. SBS Transit frakter ca. 2.3 millioner passasjerer hver dag i Singapore. Singapore er et relativt lite land – på størrelse med Oslo, Bærum og Asker kommune tilsammen – men det bor ca 5,5 millioner innbyggere her.

Myndighetene har satt tøffe krav til SBS transitt når det gjelder punktlighet. Kravene er litt forskjellig på de forskjellige linjene, men North East Line har et krav på maks 4 forsinkelser pr år av mer enn 5 minutters varighet. De kjører da 4,2 millioner km på et år. De andre linjene har tilsvarende harde krav.

North East Line har de tøffeste kravene og har så langt i 2019 ingen forsinkelser på over 5 minutter. Årsaken til at de klarer dette er at de har innført prediktivt vedlikehold på all infrastruktur og rullende materiell. Prediktivt vedlikehold ble innført i 2017 og antall forsinkelser har siden den gang sunket fra 33 til 0 i dag. Antall forsinkelser på under 5 minutter har også sunket dramatisk.

For å oppnå disse resultatene er det innført mange støttesystemer og det er jobbet med endringer i organisasjonen. Det benyttes sensorer og kameraer til kontinuerlig overvåke tilstanden til infrastruktur og rullende materiell. Alle data registreres fortløpende og systemet lærer hele tiden. Dette gjør så at muligheten for å forutse en feil er under konstant endring og forbedring.

Alt sammen overvåkes i deres sentraliserte vedlikeholds- og diagnosesenter. Her har de full oversikt over all infrastruktur og rullende materiell og får opp alarmer når utstyret har utviklet et «mønster» som sier at det kommer til å feile innen en gitt tid. Et dedikert vedlikeholdsteam reiser så ut og reparerer eller bytter delen.

Men dette handler om mer enn teknologi

Et av de viktige suksesskriteriene har vært utvikling av organisasjonen. Ledelsen gikk ut med følgende mantra: Dette arbeidet skal inneholde elementer av kultur, disiplin, profesjonalitet, dyktighet og «ett team tankegang». Det ble jobbet etter akser som:

• Det er nye læringsmuligheter til enhver tid
• Hva var siste feil?
• Vær nysgjerrig hele tiden
• Ha et synlig lederskap – vis interesse
• For å lykkes er det en jernbane - ikke 2 systemer
• Feil er akseptert
• Snarveier som fører til feil aksepteres ikke
• Ett team tankegang hele tiden.

«Ett team tankegangen» var en av de viktigste faktorene. I praksis handler dette om at de som arbeider med planlegging og gjennomføring av vedlikehold på infrastruktur og rullende materiell skal være på et og samme team.  Folk skal jobbe sammen og ingen skal skylde på andre. Prediktivt vedlikehold utvides kontinuerlig til nye områder.

https://www.sbstransit.com.sg/transport/trpt_nel_overview.aspx

Post 2  

Da er konferansen i gang. Vi har i dag vært med på åpningen av den Nordiske paviljongen. Videre har vi fulgt ekstra godt med på kooperative intelligente transportsystemer (C-ITS). Dette er teknologi som bruker samhandlende løsninger som tillater kommunikasjon mellom kjøretøy og veikant, mellom kjøretøy og kjøretøy og mellom kjøretøy og øvrige omgivelser. Automatiserte kjøretøy og selvkjørende biler, er et eksempel på dette, som også har vært en «snakkis» på ITS. Utvikling av selvkjørende biler har gått veldig raskt de siste årene og mange snakker om at det bare er få år til disse dukker opp for alvor i trafikkbildet.

Så enkelt er det ikke. Selv om kjøretøyene har meget gode systemer ombord til å håndtere sin egen ferd, er det mye som gjenstår for å sikre en effektiv samhandling med andre kjøretøy i trafikksystemet.  Det må etableres digitale infrastrukturer som støtter autonomi – og det tar litt tid.

Gigantene og gründerne konkurrer om fremtiden

Vissheten om at dette må på plass har utløst en enorm vekst, innovasjonsaktiviteten tar form som et «globalt race». Også fordi noen globale selskaper ser for seg en verden der de selv kan levere omfattende tjenester for total optimalisering av trafikk og transport. Mens andre forventer at verden blir mer åpen, og at det kommer til å være plass til både store og små. Med andre ord, dette er en arena hvor gründerbedrifter, etablerte digitaliseringsselskaper og systemintegratorer og techgigantene konkurrer om den samme fremtiden. Vi i Bouvet er også med på dette arbeidet. Gjennom Statens vegvesen prosjektene «Borealis» og «Nordicway» deltar vi i dette globale racet og det er derfor ekstra spennende å følge med på hva som skjer.

Det foregår forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU) og pilotprosjekter over hele verden på (C-ITS). Noen foregår i faste testanlegg, andre på utvalgte steder og noen i fullskala omgivelser. Typiske «USE CASER» som det arbeides med er:

• Nødstans
• Utrykningskjøretøy
• Saktegående kjøretøy
• Veiarbeid
• Dyr i veibane
• Skred/stein i veibanen

Forsøkene arbeider med alle aspekter, fra brukeropplevelse, løsnings- og systemarkitektur, bruken av store data, kunstigintelligens og sikkerhet.  Typiske avveiinger man står over for er forholdet mellom høy tetthet i distribusjonen av IOT-enheter som kan gi svart raske og helt lokasjonspresise tjenester – og mer sentraliserte tjenester i skyen, tilgjengelig via 4G eller etterhvert 5G.

Hovedinntrykket er at mange av de fysiske pilotene er ganske like «Borealis» og «Nordicway» konseptuelt, og vår «Taktingsløsning» sammen med Statens vegvesen kunne godt vært presentert på denne konferansen.  Det er imidlertid noen som gjennomfører store piloter og noen har kommet litt lengere enn andre, for eksempel Siemens utvikler imponerende teknologi som utnytter posisjoneringsteknologi og digitaltvillinger til å etablere tjenester i trafikksystemet.

Dette gleder vi oss til: 

- Studietur til MRT - verdens kanskje mest effektive leverandør av skinnegående kollektiv tjenester - som har kommet langt med AI.

- Studietur til Singapore havn (en av verdens største containerterminaler), for å se på trafikksentralen og autonome systemet for godstransport.

-Middag og presentasjoner på ambassaden der vi med slipps og dress skal presentere Bouvet :-)

Introduksjon - Post 1

ITS-Konferansen dreier seg kort og godt om avanserte anvendelser av informasjonsteknologi for å skape innovative tjenester til forskjellige transportformer som trafikkinformasjon, trafikkstyring, autonomi og transport i smarte byer. 

Møteplass for tradisjonelle aktører og «hypermoderne» digitaliseringsselskaper.

Det er ventet over 10 000 deltakere fra hele verden på konferansen og det kommer over 90 deltakere fra Norge, blant annet samferdselsministeren med «sin stab». Transportsektoren er en av de store arenaene for digitaltransformasjon. Det er denne sektoren som omfattes mest av autonomi, og dermed også kunstig intelligens, nye kommunikasjonsteknologier og skyteknologi. Den internasjonale konferansen er derfor en møteplass for både tradisjonelle aktører som bilindustrien og «hypermoderne» digitaliseringsselskaper.

Bouvet har mange kunder i transportsektoren og vi ønsker å være en god partner for dem i deres arbeid med å ta i bruk informasjonsteknologi. Vi ønsker dermed å se hva som foregår i andre land, holde oss oppdaterte på hvor langt ulike teknologier har kommet, hvilke gjenvinster som kan oppnås og hva som er realistisk å gjennomføre. Dette blir spennende.

Dette skal vi fokusere på:

Noen temaer blir viktigere enn andre. Vi har gransket programmet og satt noen ting høyere på agendaen. Vi skal fokusere på:

• Samhandlende ITS (systemer som støtter helt og delvis autonomi)
• Prediktivt vedlikehold 
• Smarte byer

Vi kommer tilbake med flere oppdateringer utover uka med høydepunkter fra konferansen, med spesielt fokus på de områdene vi mener er viktige.